Egenes kolonihage
”Kolonihagehistorien” i Stavanger startet helt tilbake i 1916, og Egenes Kolonihage var den første som ble anlagt.
Hagen består av 188 parseller, hver på 250 kvm (noen doble), og er i dag byens største.
Opprinnelig var det to gårdsbruk her på til sammen 90 mål, og 50 mål ble lagt ut til parseller i 1916. Året etter ble det lagt ut et stort areal til hageområdet.
Det var høyt aktivitetsnivå på parsellene, og det var på en fredagskveld observert over 1000 mennesker som var i arbeid.
Det var status å eie en parsell, og det ble etter hvert opphøyet fra ”stykjet” til ”landstedet”.
I starten var det å kunne dyrke sin egen avling, nesten en nødvendighet, og matnøden i krigsårene gjorde at en parsell i kolonihage ga et viktig bidrag til mat på bordet for mange. Men behovet for ”matauk” er i dag ikke så påtrengende som det en gang var, og i dag er det kanskje mer rekreasjon og gleden ved å skape noe eget som spiller en større rolle.
Men vi merker samtidig en stadig økende interesse for å dyrke naturlig og ren mat…..
God dugnadsånd har vært et viktig bidrag for å skape flotte, velstelte fellesarealer og funksjonelle bygninger som vi i dag kan være stolte av.
Du kan oppleve noe av dette ved å ta en tur innom Egenes Cafè en søndag, eller en rusletur rundt i hagen.
Entusiasme, tålmodighet og pågangsmot kjennetegner en kolonist, og er en unik fritidsaktivitet som har stor betydning for livskvaliteten.
Det er en lykke å komme inn i hagen og kjenne den roen og freden som finnes her, og å dyrke sin egen avling med frukt, bær, grønnsaker og blomster forsterker opplevelsen av at ”livet e herligt”!
Men det å ha kolonihage i Stavanger kan gi uventede opplevelser, fra sommer i mars måned til vinter med hagl i juni. Vær forberedt!
I boken ”Jeg vet en deilig have” som alle kolonister får utlevert, finnes mye og utfyllende informasjon for den som vil lese mer om livet i kolonihagene.
Å ha en kolonihagehytte er ikke som å ha en vanlig hytte. Det følger forpliktelser med å være en kolonist. Blant annet er det en egen komité som jevnlig ser til at parselleiere holder hagen i hevd. De som ikke bruker eller steller parsellen sin kan få anmerkning/advarsel,- og ende opp med pålegg om å selge.
Mens du i en privat hage gjerne kan la gresset gro, må du i en kolonihage klippe gress og holde ugresset unna, både på parsellen og i stien utenfor din parsell.
Det er også en plikt å delta på våre dugnader i fellesområdene.
Dette er likevel ikke mer jobb enn at de fleste synes det er mer enn verdt det.
Stavanger Kommune har utarbeidet regler for hvordan vi forholder oss i kolonihagen, og i tillegg til dette har alle kolonihagene sine egne ordensregler og vedtekter – som samkjører med ”den grønne boka” fra kommunen.