Historien om hagen

”Kolonihagehistorien” i Stavanger startet helt tilbake i 1916, og Egenes kolonihagen var en av de første som ble anlagt.

Hagen består av 180 parseller, hver på CIRKA 250 kvm, og er i dag byens største.

Opprinnelig  var det to gårdsbruk her på til sammen 90 mål. 

50 mål ble lagt ut til parseller i 1916, og året etter ble det lagt ut et stort areal til hageområdet.

Det var høyt aktivitetsnivå på parsellene for å forberede jorden til dyrking, og det var på en fredagskveld observert over 1000 mennesker som var i arbeid!

Det var status å eie en parsell, og etter hvert ble det opphøyet fra ”stykje” til ”landstedet”.

I starten var det å kunne dyrke sin egen avling nesten en nødvendighet, og matnøden i krigsårene gjorde at en parsell i kolonihage ga et viktig bidrag til mat på bordet for mange.

Men behovet for matauk er i dag ikke så påtrengende som det en gang var, og nå er det kanskje mer rekreasjon og gleden ved å skape noe eget som spiller en større rolle.

God dugnadsånd har vært et viktig bidrag for å skape de trivelige og funksjonelle  bygninger og fellesarealer vi i dag kan være stolte av.

Du kan oppleve noe av dette ved å ta en tur innom i kafeen en søndag, eller en rusletur rundt i hagen.

Entusiasme, tålmodighet og pågangsmot kjennetegner en kolonist, og det er en unik fritidsaktivitet som har stor betydning for livskvaliteten.

Det er en lykke å kunne komme inn i hagen og kjenne den roen og freden som finnes her, og å dyrke sin egen avling med blomster, frukt, bær og grønnsaker forsterker opplevelsen av at ”livet er herligt!”

Men det å ha kolonihage i Stavanger kan gi uventede opplevelser. Fra sommer i mars måned til vinter med hagl i juni.  Vær forberedt!

I boka ”jeg vet en deilig have”, som alle kolonister får utlevert, finnes mye og utfyllende informasjon for den som vil lese mer om livet i kolonihagene.